Cuba 2011
Posted by Rikard Vestre Fri, July 22, 2011 12:41:10
Tom Miller har sørget for at undertegnede har hatt et parallelt Cuba eller mere presist, Habana.. Samtidig som jeg tar del i hans opplevelse av cubanerne, gjennomgår jeg en samtidig erfaring. Det er fascinerende å se hvor like de er. Men det må sies at han levde her under den tøffe” periodio especiales”, da muren falt og støtten fra russerne til Cuba forsvant. De satt igjen med smuler og måtte ta grep. Alt ble knappet inn på. Som om de ikke hadde det stramt nok fra før. Folk ble lurt til å tro at de spiste suppe med kylling i, men sannheten var at utsalgsstedene kokte tøystykker som liknet på ull, krydret det og spedde i med det de hadde for hånden, som for eksempel hvitløk og poteter. Cubanerne er kjent for å fikse problemene, så også den gang.
Takk og pris for en jamn dur som kan kalles bråk, jamn. Jeg snakker nå om AC-anlegget mitt. Hadde det ikke vært for det hadde jeg måttet høre på hanegaling hvert tiende sekund, natten igjennom. Hvordan kan de leve med disse dyrene? Kan man venne seg til, og klare sove i den hylingen. Cubanerne gjør.
Det er på skoene en ser en utlending sies det i Habana. Har fått mange kompliment for Vespa Adidas skoa mine. Det som er vanskeligere å forstå, er hvor lett de vet at vi ikke hører til her også når vi går i Havaianas. Playa del este. Sukkeret til byfolket fra Habana. Strandlinjen 20 minutter øst for storbyen. Hit drar de i hopetall, i busser, sammen med oss som tar taxi. Raider fraktet meg selvsagt. Like selvsagt var det ikke at han ikke dukket opp for henting. Farens sykebesøk tok lengre tid enn ventet. Jeg nøyde meg med en Lada og verdens høyeste taxisjåfør, for denne gangen!
Strendene var nydelig. Perfekt sand og ikke stein som den i Guanabo. Her var det masse damer og se på, ai caramba! Over alt svaiet det vakre kropper forbi, lange og slanke, sprettrumpe og langt sort hår. Øyekontakt ble til noe mere. En bror kom luskende og ga meg en skitten krøllete papirlapp. En nummerrekkefølge som visstnok til sammen ble et telefonnummer. Spenning, 35 grader i luften så vanskelig å bli varmere, men tror jeg ble det likevel. Det internasjonale kroppsspråket fungerer også her blant kommunistene. Jeg viste tegnet for “jeg ringer deg”. Dama nikket. Var noe mystisk her. Senere da jeg badet kom både hun og broren svømmende bortom. Vi utvekslet litt gloser på spansk. Elisabeth var navnet. Hun fortalte at vaktholdet her var strengt. De beskyttet turistene mot de innfødte, også en tenkemåte tenkte jeg. Derfor kunne vi ikke ha kontakt før v allei var borte fra stranden. Mottatt.
Duppet at på solstolen. Våknet og la straks merke til en svær kikkert pekende rett mot stedet jeg døste. Folk pakker opp og ga seg i vei. Stengte visst klokka 18 stranden?! Ølsalget var også over men fikk lurt meg til et par bokser, mot litt driks. Vaktene pløyde området. Folk gikk hjem pent og punktlig. Ingen fylliker, ikke noe tull, ro og orden. Jeg innrettet meg selvsagt. Tuslet opp til hentestedet hvor Raider aldri kom. Tenkte på Elisabeth, det herlige badevannet og på hvor god oppførsel cubanerne utviser. Hjem i Lada med kjempen som sagt. Senere ble det sendt en sms til Elisabeth, men det er en annen historie …
Comments(0)//blogg.lonesomeexplorer.com/#post30
Share
End of post
コメント