Cuba 2011
Posted by Rikard Vestre Mon, August 01, 2011 20:44:15
Trivsel handler om identitet, kontakter og nettverk, ja har du det så har du det stort sett godt. Er man på reise så tar det tid å opprette slikt, spesielt om en bor på hotell. Oppholdet hos familien Fiol forandret raskt mitt dårlige førsteinntrykk av Habana. To gutter på rundt 30 år ble fort naturlige venner. Mario en hardtarbeidende kar med nydyrket familie boende i huset og nevøen Juan Carlos, frilans fotograf og liberal kunstner. To helt forskjellige fyrer som skulle gi meg påfyll om Cuba på forskjellige fronter. Begge suverene i engelsk så det ble presise samtaler, noe jeg ikke har hatt på en stund med mine selvkonstruerte spansk. Cubaneren spiser for øvrig opp ordene og det blir en suppe av forkortninger og sammenslåinger. Ordet Mojito blir Mojit, de gidder ikke fullføre. Vanskelig å få med seg alt da.
Mario jobber hos Habana Travel. Et statlig selskap som arrangerer turer rundt om på øya. Mannen sluker alt av interesse, og de har han mange av. Han våger seg frempå, “Rikardo, vi har en felles venn”! Hæ, svarer jeg. “Eller interessen for en, sier han videre”. Que? “Roger Federer”! Åh, ja! Det viser seg at Mario har full kontroll på tennisverden selv uten mye tilgang til medier fra den store verden. Ikke bare er han generelt interessert, han har dybdekunnskap om tennis og da spesielt Fed. “Capsen din avslørte deg, forteller Mario”. Vi har en lengre samtale om Fed og mulighetene for legenden til å ta igjen tronen.
Juan Carlos avløser en travel Mario. Han lurer på om jeg vil bli med på fest. JC bor på taket mitt. Glad i dyr og har tatt seg av en hund og en katt som han fant på gata. En barmhjertig kar. Han forteller videre om Habana, damene og festene. Ser ut til at jeg har vært heldig med valget av kåk. Sjefsoverhodet er Carmen. 86 år gammel og sprek bestemor (abuela) til de to guttene. Datteren Esperanza tar seg av det meste, delegerer og styrer. To stk Lada i garasjene. Mario kommer over med mere lesestoff. Tom Miller’s “Trading with the enemy” skulle vise seg å bli en kjærkommen bok, med perfect timing.
Frokost til 30 kroner, frukt i overflod, fersk og den rutinemessige omeletten. Så var det klart for lang rusletur i det utrygge været. Internet var målet. Da er hotellene eneste mulighet. Privatpersoner får ikke ha tilgang til nettet. Ei heller kabel-TV. Blir for vanskelig for Fidel og co. å opprettholde samfunnet sitt som det er med de mulighetene. Det tok meg over en time i regnet, blant vakre ambassadebygninger. Avenida 5 er Habanas Bygdø Alle, i Miramar. Målet var Melhia Habana men det ble med Panorama, et firestjerners ved sjøen.. WiFi og greier. Bare noen få som kan skilte med det på øya. Raskt nok linje, imponert. Hadde sett fram til nyheter, Face og mailer. Der ble jeg skuffet gitt. Det skjer nada om sommeren, det burde jeg ha visst. Eneste overraskelsen var Thor i gul trøye. Glemte minnepennen med bloggutkastet så da blir det ingen lansering. På vei hjem passerte jeg den russiske ambassade som er et svært gigantisk betongtårn. Var visst en skole med 1500 elever i bygget i storhetstiden. Kan ikke la være å tenke på hvor nær den tredje verdenskrig var når Sovjet satte opp missilene på Cuba, rettet mot Florida 90 miles unna. Castro fikk ikke ta del i forhandlingene som la den kalde krigen på is. Det gjorde ham så forbannet at han knuste speilet sitt i sinne. En liten pris å betale for verdensfreden ..
Comments(0)//blogg.lonesomeexplorer.com/#post31
Share
End of post
Comments