Miami 2012
Posted by Rikard Vestre Fri, July 27, 2012 16:00:28
En deilig følelse å entre flyplass. Folkeslag av alle segmenter, normaltilstand. Effektiv og grei innsjekking i Punta Cana. Greit det siden den bestilte transporten hadde reist fra meg oj det ble venting i 45 minutt. Kult med slike eksotiske flyplasser utendørs. Like kult med den polerte flyplassen i Miami. Smooth!
Konferansehelg, noe Disneygreier, tok opp hotellrommene og jeg ble skysset fra det ene hotellet til det andre. Det endte med Extended Stay America Miami …. Brannmannskapet ankom samtidig. Var visst en som hadde svidd toasten. Egen kjøkkendel på rommene. Ikke travel vaskedame om morgenen, her ble det vasket en gang i uken, var det spesielle behov ga en beskjed, genialt konsept og med på å gjøre det billig, 80 dollar natten. Og det i nykule Bricell! Hotteste stedet i Miami akkurat nå, en del av Downtown ned mot havet.
Sulten og på tide med amerikansk mat. Hadde vel ikke gått mer en 50 meter før jeg møtte på Marco. Ute med bikkja pensjonisten. En liten Jack Terrier Russel, kan det stemme Ramone? Marco opprinnelig fra Honduras, hadde bodd i Miami i 7 år, etter skilsmisse nummer 3 i Chicago. Måtte ikke tulle bort pengene på restaurant var rådet. Vi gikk på «Super’n». 3.95 dollar. Kylling, ris og makaronistuing fra fersk disken. De fyldige sorte damene bak disken gjorde store øyne da jeg sa stopp, det holder. «Er norsk, ikke amerikansk, var det beste jeg fikk halt ut».
Maten fortærtes selvsagt hjemme hos den spirituelle ex-frisøren. Er i kontakt med Gud hver dag sier Marco åpent. Trenger ikke be, vi kommuniserer på sedvanlig vis, utmerket forhold oss i mellom. Lemonade til maten, nydelig, hjemmelaget av pensjonisten. Vi satte oss ut på baksiden av bokomplekset som snart skulle rives. Her ble det sosialt. Ikke som i Norge der en låser seg inn kjapt så en ikke skal møte på naboen, neida! Her fikk en satt inn en dialog med alt og alle. Marco på fornavn med hele befolkningen. Utrolig koselig! Og wow for noen flotte damer! Ei på 40 fra Argentina, trodde hun var 28, Gourgeous!!! Cocoon? Slik vil jeg også ha det. Altså, sitte ute på kveldene, 25 grader, folk som kommer og går og som tar deg tid til en prat. Og det kan godt komme en Latina forbi i ny og ne J
Det var først mot slutten av den gode samtalen at jeg la merke til noe kjent. Da hadde vi beveget oss fra Miami, mat, religion og inn på dameprat. Marco i silhuett med sin mørke stemme. «Du er jo Jack jo, utbrøt jeg». Han forstod med en gang hva jeg siktet til. Her satt jeg og pratet damer med Jack Nicholson, hva kan vel bli bedre! Marco hadde selvsagt hørt det før, hentet brillene, mente han ble enda likere da.
Vi ble enige om at jeg tok kontakt på telefon om jeg tok turen tilbake, eller når jeg tok turen tilbake. Håper han beholder hjemmet sitt, den åpenhjertige pensjonisten med innsikt i livets mange gåter.
Det er dette jeg liker med amerikanerne. Åpenhet. Vennlige. Interesserte i dialog. Mye på hjertet. Marco var fra Honduras men hadde tilegnet seg mye av det amerikanske uten at han hadde ribbet sin egen etnisitet.
Siste feriedag før Oslo. Samtalen med Marco hadde frisket opp Lex. Jeg var i bedre humør enn på lenge. Punta Cana var nesten glemt, nesten. Tenk hadde jeg feriert her i Bricell i stedet, sammen med Korporalen som vurderer flytte over siden fruen bor i området og det blir jobb på cruise. Korporalen er sønn av Generalen, den mektige. Vi snakker om Thomas og Rune Enge. Thomas spilte på VIF 87, faren var matris/lagleder sammen med Ging, en annen legende. Sønn av Ging, Trond Ingebretsen og Jonas Rævfoss, booket seg inn på Fashionhaus på South Beach Miami. Tenkte det var moro å avlegge gutta et besøk, selv om det stridet mot LExing. Det ble morsomme 5 dager med sand, strand, drinker, Limousine, babes, Mangos, Clevelander og ikke minst shopping. Gærningene shoppet 11 par sko, til eget bruk!! Verre enn de verste shoppaholikere jeg noen gang har sett, og de er kjerringer. Visa’en gikk varm og jeg bestemte meg for å komme meg videre og la de to tvillingtårnene i fred. Korporalen fikk vist oss litt av Brickell før jeg dro og det var nok til at jeg bestemte meg for å bo der ved ankomst etter Punta Cana.
En tur til Bayside, Miamis Aker Brygge med den geniale gratis Metromover et must. Calypso og yachter, Hooters og Mojitos. Avslappet stemning. Vurderte nesten seiler-sko, Viftebassen! Men bare nesten …
Ble solbrent og besluttet ta turen til det beste av Bricell, for den tørste og sosiale. Det første som frister kommer fort, rett over veien for Metromover ligger imponerende The Lucky Clever. Irskebar, men ikke en hvilken som helst. Hele 20 millioner dollar ble brukt på inventaret!!! Tungt, utskåret tre, fra Spania. Føltes nesten som en var med Colombus og Pinta Maria, utskjæringer, monumenter, krusifiks og skjold over alt, helt vanvittig. Og de lampene. Dessverre forsvarer ikke iP-bildene inntrykket, skal se om jeg finner noen på nett og jukse inn i albumet, det bør være lov. En tykk Blue ett eller annet, smakte utmerket, øl om noen lurte.
Fem minutters gange og en var på plass midt i oasen. Valgte lett ut Baru. Fantastisk location. Høye bord ut mot gaten, drømmescenario, god drikke, atmosføre og en livlig gate der det var mye å se på. Sendte en sms til Marco men kom senere på at teknologi ikke var hans sterke side, måtte blitt telex.
Happy Hour betydde halv pris, det vil si 35 kroner drinken. Prøvde ut en deilig Mojito, en god dash med kokosmelk i den ellers vanlige drinken og vips, en utmerket litt fyldigere hvit utgave. Gleder meg til å lage selv, prøv! Helaften ble avsluttet med en suppe med tre varianter poteter, gosh hvor digg! Melket nå ut siste rest av ferien. Miami et sted en godt kunne pensjonere seg leeenge før pensjonsalderen. Er klar for retur allerede her jeg sitter på Air Berlin og skriver. Hører norsk over alt, lenge siden det. Barna med røde øyne, nekter å gi slipp på skjermen mens foreldrene snorker og sover ved siden av. Oslo here we come
Comments