Punta Cana 2012
Posted by Rikard Vestre Thu, July 26, 2012 04:32:35
Først må det må sies at jeg tror en del av meg er død, etter dette oppholdet. Det kan høres merkelig ut når en bor i et iøynefallende paradis. Palmene svaier behagelig over den flotteste stranden undertegnede har vært så heldig å nyte. Sand som bakepulver, vann med perfekt temperatur, ledige solsenger og lite mas. Alt dette er mitt. En trenger bare å spasere gjennom et pertentlig forseggjort hageanlegg som pryder omgivelsene en bor i. På veien møter en på mange bassenger, her er trøkket etter solsengene større.
Rommet jeg har fått utdelt i tredje etasje et faktisk større en den fraflyttede leiligheten jeg bodde i på Helsfyr. To store senger tar mye av plassen. Stor veranda mot bakre hage. Merkelig hvor perfekte disse innebygde AC-anleggene fungerer. Samme hvor gamle, er de helt til å stole på i motsetning til de eksterne som ofte gjør deg syk. TV-kanalene her sender så mye bra filmer at du helst vil holde deg innendørs, FX, wow, deg skulle jeg hatt på tv-en hjemme. I Miami var det til sammenligning over 100 kanaler med skit, aldri noe å se.
Gratis tennisleie med betalt instruktør er suverent. Ledige baner til tider en måtte ønske, ikke som på Hasle. Faktisk har jeg en ny førsteserve på gang. Eller , det vil si, nå har en førsteserve og en andreserve, jadda!!! Verre er det med skulderen, den har fått kjørt seg siden den ikke er vant til mer enn en økt i uken. Treningsstudio, bueskyting, basketbane med mer finnes også på Hotel Occidental Grand. Hotel Occidental kan alene ta mot 2000 voksne i feriekomplekset sitt, uvisst hvor mange barn. Gedigent!
Samtidig som regnet bøtter ned over Norge sitter jeg altså her i Den Dominikanske Republikk, nærmere bestemt, Punta Cana. En solstat av dimensjoner. Hit kommer de, amerikanerne, franskmenn, italienere, russere og puertorikanerne, gruppevis. Da er vi ved sakens kjerne, problemet, grupper!
Lex har gjort en generaltabbe denne gang. Et tips ble foretrukket. Research var som vanlig gjort men denne gangen sviktet jeg mitt eget forarbeid. Det blir som å svikte «gameplan» i fotball, utilgivelig! Det svir jeg for nå. Å bo sammen med hundrevis av familier og forelskede par i dette lykkens sted for sammenkomst er verre en mine villeste fantasier har beskrevet det. Det var slik jeg så for meg en tilværelse på cruiseskip på 90-tallet, singel blant alle familiene og pensjonistene. Faktisk er jeg den ENESTE som ikke er i en gruppering på hele hotellet, ja sikkert i hele Punta Cana. Skal prøve beskrive det til dere som fortsatt ikke forstår alvoret. Å sitte alene på restaurant fire ganger for dag sammen med dette segmentet er en lidelse. De mumler sikkert på sine språk, «se på den stakkaren, han har jo ingen venner». En følelse av å være en spedalsk krøpling. En «neger» midt i en KKK-forsamling. En Spurs-tilhenger stående i Arse-bærmen. En kapitalist ansikt til ansikt med Castro. Som en troende muslim under høymessen til Paven. Det får holde …
For de som fortsatt ikke har forstått torturen. Her har en jobbet frem en ferieplan til den single. Der møtet med den latinske kulturen skulle føre til daglige spennende opplevelser med det andre kjønn. Som på Cuba i fjor. I stedet sitter en fengslet her, i All Inclusive-helvetet. Sparte meg forresten opp til lørdagskvelden i går. Møtte i baren tidlig. Et omstreifende blikk var nok. Sjakk Matt! 12 personer i baren, 11 menn og 1 dame i 50-årene. På tide å rusle. Ut av det trygge og inn i den mørke natten. Ikke spesielt trygt sies det men nå trengtes det litt spenning. Nærmeste bar lå ikke lange veien fra hotellet. Her satt de. De andre single. Mennene. I femtiårene. Heldigvis jobbet det en nydelig dame i baren. En iskald Presidente takk!
Mangu disco ligger vegg i vegg med hotellet mitt. Fylkets beste fikk jeg vite av lerken som tipset om dette paradis for single(Edgar på Fashionhaus Hotel i Miami – faen ta deg!) Damer i hopetall. Single! På hjemveien er det et naturlig stoppested. Men hvem tror du møter deg innenfor. Jo, gruppene fra hotellet! Hasta manana!
Stikk av, er selvsagt den enkle løsningen på fengselsoppholdet i Paradis. Etter å ha brukt så mange penger på All Inclusive er det ikke så enkelt. Denne formen for ferie tviholder på gjestene. Hvem vil forlate stedet når du kan spise og drikke alt du måtte ønske, gratis! Selvsagt prøvde jeg å kansellere resten av oppholdet, uten suksess. Dermed sitter jeg i saksa, i hele elleve dager. Ikke mye Lex denne gang, kunne like gjerne vært på Gran Canaria. Der hadde vel en venn eller to dukket opp om ikke annet J
Takk Gud for verdens oppfinnelser, iP og Wi-Fi. Det å kunne kommunisere med omverden, venner og familie som helst skulle vært her J, reddet selvsagt restene sammen med Harry Hole i perm. Selv på stranden er det utmerket trådløs, så god at en kan Skype video, rett og slett imponerende Dominicana! Tenk hadde Colombus hatt den muligheten i det han vasset i land og fant paradiset her, i Vest India. Da kunne han Skypet hjem til Ferdi og Isa om herligheten før AI
Comments(0)//blogg.lonesomeexplorer.com/#post39
Share
End of post
Comments